mandag 26. oktober 2009

Burde jeg bekymret meg mer?

Det henger en svak eim av alkohol rundt toalettene på jobb. De får meg til å lure på om jeg egentlig tar denne pandemien på alvor. Jeg registrerer at det har kommet en ny type dispenser over vasken ved siden av såpen. ”Desinfeksjons-gel” står det på den. Med STORE og tilsynelatende SKREMMENDE bokstaver. Jeg lar meg ikke skremme. Til dags dato er jeg ikke desinfisert en eneste gang. Jeg burde sannsynligvis ligge dødssyk hjemme hos mamma, kun minutter unna sykehus innleggelse. Jeg gjør ikke det. Jeg er uforskammet frisk. Og innvendig ler jeg hånlig av desinfeksjonsdispensern. Jeg kommer aldri til å overgi meg til deg din usle lille skremselsdispenser. Jeg lar meg ikke knekke.

Jeg er over gjennomsnittelig skeptisk til dispenserne i utgangspunktet. Såpedispenseren har fortsatt ikke knukket meg. Jeg nører en innbitt skepsis til den og. Selv om jeg nok har føyet meg litt, men ikke mye, etter dens bud. Såpe bruker jeg et par ganger i løpet av dagen. Alltid når jeg skal lage mat. Jeg har en sånn fin kjøkkensåpe ved siden av vasken på kjøkkenet. Stort sett vasker jeg hendene med vann når jeg har vært på do. Du kan selv tenke deg til hvilke dobesøk som alltid etterfølges av håndvask og hvilke jeg ser an. Jeg har ikke tenkt til å bli for grafisk her. Bruker jeg mer såpe enn dette får jeg utslett. Utslettet består i kløe og sprukket hud rundt fingrene og neglene mine. Det svir. Og jeg syns det er ekkelt. Derfor minimerte jeg såpebruken min for mange år siden. Det har egentlig ikke plaget meg noe særlig. Og immunforsvaret mitt klarer tydeligvis å bekjempe hordene av basilusker jeg hver dag unødvendig påfører det via hendene mine som følge av at jeg ikke er hygienisk nok til å bruke såpe konsekvent og hele tiden.

Burde jeg bekymre meg mer i disse pandemitider? Burde jeg febrilsk vaske hendene mine med såpe, risikere både utslett og uttørring (som følge av desinfiseringen) og gi faen i min egen fingervelferd for å føye meg etter et nivå av frykt som nesten tilsier at jeg kommer til å dø i morgen hvis jeg ikke hører på all pandemipropagandaen hvis mål er å skremme meg til et liv i antiseptisk harmoni?

Næh.. Jeg er en bekymringsløs jævel. Jeg tror ikke på bekymring. Det er nok av ting som må gjøres fra dag til dag om jeg ikke også skal bekymre meg for bekymringens skyld. Dessuten, jeg er frisk som en fisk. Jeg er stort sett aldri syk, og når jeg er det bekymrer det meg ikke nevneverdig og jeg går stort sett på jobb. Selv om jeg er forkjølet og risikerer å smitte andre. Jada, jeg er satan selv.

Aatsjooo!

Ingen kommentarer: