Mot ekstremisme, for ytringsfrihet.

Gjennom en artikkel i Dagens Næringsliv (30. mai – 2009) ble jeg gjort oppmerksom på den nye britiske tenketanken Quilliam. Den karakteriserer seg som en mot-ekstremistisk tenketank som utfordrer ekstremisme, med fokus på de islamistiske bevegelsene med fotfeste i Europa. De jobber videre for et pluralistisk samfunn, gjennom å forme den pågående diskursen om Islam på premisser utenfor de ekstremistiske bevegelsene.

I den første fremgangsrapporten kan de melde om en vanskelig start. Støttespillere av tenketanken trakk tilbake støtten bare seks uker før den formelle stiftelsen fordi de uten reservasjon og unntak tok avstand fra selvmordsbombing. De har også snakket ut mot bannlysningen av Geert Wilders med begrunnelsen : ”Freedom of speech should be protected – so long as people do not use this freedom to call for violence against others”. (Side 8 i fremgangsrapporten).

Dette blir en spennende tenketank å følge i tiden fremover. Ikke minst tilføyer de viktig kunnskap og argumenter for en liberaler med fortsatt tro på det åpne, liberale og deliberative demokratiet (som vi her hjemme ynder å kalle det vestlige demokrati). Et samfunn som beskytter mindretallets meninger, også mot samfunnets flertall. Friheten til å mene det man vil i offentligheten, også de upopulære tankene og holdningene, er ukrenkelig til det punktet hvor ytringer går over i voldsagitasjon. Men det er vel så viktig å jobbe for et pluralistisk samfunn, med sterke rettigheter for enkeltmennesket, også ovenfor en stat og et demokrati som med flertallets vilje kan undertrykke et mindretall. Selv om store deler av befolkningen ønsker noe på vegne av alle er det ikke nødvendigvis den rette vei å gå.

Da er Quilliams ønske om de gode motargumentene, og tiltakene som sikrer et mangfoldig samfunn kjærkommet.

"Folkets" fanatikere

Hans Petter Sjøli har i helgens Klassekampen en kommentar om SOS Rasisme under overskriften: ”Hvorfor ikke bruke det egentlige navnet? - SOS Tjen folket.” (Wikipedia-artikkelen som jeg her lenker til skriver også at Tjen Folket har infiltrert SOS Rasisme).

Jeg vet ikke om Sjøli har noe uoppgjort med Tjen Folket eller om det kun er en analyse fra en som ser en ellers så viktig organisasjon råtne på rot som konsekvens av et knippe kommunistiske fanatikere. Kommunister kan ikke få nok pepper spør du meg. Fanatikere som verdsetter kollektivet mer enn enkeltmennesket og som historisk sett ikke har vært fremmed for massedrap for å sikre statens ve og vel, har ingen respekt hos meg. Og det er synd at en ellers så viktig organisasjon med stor appell hos ungdommen har blitt kuppet av kommunister.

Lederen i SOS Rasisme sier til Klassekampen at kampen mot rasisme tas ”der hvor folk møtes”. Men hvem er folk? Det er klart at hver og en av oss har et ansvar for å slå ned på hverdagsrasisme. Men forventer virkelig SOS Rasisme som en seriøs organisasjon å omvende David Irving eller nazistene i Vigrid? Og hvis ikke, hvorfor går de til frontalangrep på akkurat disse personene? Klassekampen kan melde at en av tre muslimer i Europa føler seg diskriminert. Hva er det da de egentlig forventer å oppnå mens de fotfølger David Irving?

Elvis Nwosu sier noe til Klassekampen som jeg tror han har helt rett i: -De er mest interessert i å rykke ut og holde demonstrasjoner. Det er ingen vits i å demonstrerer for demonstrasjonenes skyld.

Dette er klassisk aksjonsideologi fra venstresiden. De har enten litt for stor tro på demonstrasjoner, eller så har de et romantisk forhold til demonstrering i seg selv. Det er en tro på demonstrasjonen som noe folkelig, noe inkluderende, aksjonismen som en form for mobilisering av gutta på gølva. Noe motstrøms, noe som er bra. Noe som effektivt i overført fortsand mobiliserer mot det konforme (og borgerlige) storsamfunnet. Kommunismen er på folkets side, mot de undertrykkende kreftene i samfunnet. Noe som selvsagt er det reneste tøv. Kommunismen er en grotesk ideologi. Blottet for medmenneskelighet og empati. Og det er et vel av måter å påvirke samfunnet på som ikke inkluderer kompromissløs agitasjon.

Jeg tror venstreradikale burde gå inn i seg selv. Den type kompromissløshet de forfekter virker fremmedgjørende på store deler av befolkningen.

Integrering og arbeid går hånd i hånd.

Jeg vil tro at den jobben du ønsker deg, gjenspeiler hvilken person du er. Akkurat nå jobber jeg deltid i MiFA ved siden av studiene. Dette er et prosjekt som jobber med integrering av minoritetsungdom i høyere utdanning i Norge. Det er en jobb jeg trives godt i og jeg legger merke til at jeg engasjerer meg i nyhetssaker som omhandler innvandring og integrering. Et raskt overblikk over nyhetssaker den senere tiden som omhandler innvandring og integrering viser at arbeid og integrering går hånd i hånd.

Fredag 22. mai kunne Aftenposten melde at innvandrere er Norges nye fattige. Andelen fattige i Norge er den samme, men sammensetningen er endret. Grupper som tidligere var definert som fattige har opplevd et økonomisk løft, mens nye grupper fattige har kommet til. De som har bidratt til å holde andelen fattige i Norge konstant etter hvert som flere av de som tidligere var fattige har opplevd et velstandsløft, er nettopp innvandrere. Aftenposten bruker NOU:10 (2009) fra Fordelingsutvalget som kilde, utvalget fikk i oppdrag å utføre en bred analyse av økonomiske forskjeller i Norge og leverte sin rapport 6. mai i år.

Innvandrere er den nye gruppen nederst på stigen, viser utvalgets rapport. De har problemer på arbeidsmarkedet på grunn av manglende utdannelse og språkkunnskaper. Det gir lav inntekt, skriver Aftenposten.

For en tid siden kunne vi i samme avis lese at: "norske ledere og utenlandske jobbsøkere på flere områder har ulike, til dels sterkt motstridende oppfatninger om hva som skal til for å skape et godt inntrykk". Rapporten fra Fordelingsutvalget skriver også at innvandrere fra land i Asia (56,3%) og Afrika (49,0%) ligger under gjennomsnittet for sysselsetting for innvandrere generelt. Samtidig som innvandrere generelt har 8,3 prosentpoeng lavere sysselsetting (63,3%) enn nordmenn generelt. I enkelte av de etablerte innvandringsgruppene (de fra Pakistan, Tyrkia og Marokko) ser en i tillegg at kvinnene har langt lavere sysselsetting enn mennene (på side 228 i NOU:10 (2009)).

Samtidig finnes det flere lyspunkter. Flyktning fikk drømmejobb i Norge, kan vi lese i Aftenposten. Og NRK kunne på Dagsrevyen 21, 26. mai, melde at ni av ti innvandrere i Verdal er i jobb etter det såkalte Verdalsprosjektet. Felles for disse sakene er at målrettede tiltak med språkopplæring og arbeidsformidling ligger bak. En forståelse av at integrering, språk og arbeid henger tett sammen. Det skal ikke mer til enn at man samtidig med språkopplæring også har et fokus på å hjelpe folk inn i arbeidslivet.

Og arbeidsmarkedet? Vel, skal en tro Nettavisen så planlegger fortsatt flertallet av norske bedrifter en oppbemanning. Hele 1 av 10 bedrifter melder at de mangler arbeidskraft.

Kommunismens barbari er allmennkunnskap.

I en artikkel på NRK.no anmelder Ole Jan Larsen professor Nina Witoszek nye bok, Verdens beste land - En pamflett. Han skriver blant annet:

Dag Solstads forhold til kommunismen sammenlignes med Knut Hamsuns meninger om nazismen: ”Solstad har aldri egentlig brydd seg om å forstå kommunismens barbariske ansikt og dens slektskap med nazismen. Han betrakter seg fremdeles som en stolt kommunist, punktum. Det finnes ingen forbrytelse og intet ansvar. Bare den store forfatterens ego.” Vi tåler absolutt litt mer futt og fart i norsk kulturdebatt. Jeg får likevel problemer når personkarakteristikkene blir stående uten tilstrekkelig med argumenter.

Personlig så ser jeg ikke noe behov for å argumentere for det barbariske ved kommunismen. Man bruker ikke masse tid på å argumentere for hvorfor nazismen var barbarisk når man karakteriserer den. Nazismens grusomheter er allmennkunnskap. Massemordet satt i system kan sette en støkk i alle og enhver. Det mener jeg kommunismens barbarisme også bør gjøre. Kommunismen satt også drap i system, med deportering, forfølgelse av mennesker og tvangsleire som hadde sult og død i mangemillionklassen som konsekvens. Despoter som Stalin, Pol Pot og Mao gikk ikke av veien for å ofre millioner av menneskeliv i sin ferd mot det utopiske samfunn. Utopiske samfunn som vi alle vet hvor endte hen i dag. Ueffektive og undertrykkende regimer som livnærte seg på en befolkning som overvåket seg selv og en allmektig stat som straffet alle som ikke var enige med staten selv.

Dette er allmennkunnskap, men mange ser ut til å ha vondt for å svelge at dette også bør gjøre det umulig å være kommunist. Kommunismen som ideologi går ikke systematisk inn for å utrydde mennesker, slik som nazismen gjør. Det er kanskje en formildende omstendighet. Men den totale mangelen på respekt for enkeltmennesket gjør at kommunistiske systemer gang på gang har endt opp i massedrap. I kollektivets navn er ikke menneskelivet lenger ukrenkelig. Dette vet vi. Vi lærer det på skolen. Allikevel så velger vi å akseptere at fremtredende mennesker i samfunnet har et til tider svermerisk forhold til denne grusomme og totalitære ideologien.

Det er nesten utenkelig at en norsk intellektuell åpent kunne vært tilhenger av nazismen uten å bli uthengt i norsk offentlighet. Mens en selverklært og ansvarsfraskrivende kommunist tydeligvis er helt greit. Dag Solstad burde skamme seg. Dag Solstad burde henges ut på samme måte som Hamsun. Og jeg håper at vi en gang i fremtiden, når vi skal hedre Solstads forfatterskap vil komme opp i samme klamme debatt om man i det overhodet bør hedre en mann som står for slike bestialiteter som Solstad, eller om man bør nøye seg med å hedre selve forfatterskapet.

VG på himmelspretten?

LO og Fellesforbundet jobber mot at VG skal bli utgitt på Kristihimmelfartsdag.

Grunnen er visst at de mener det er ulovlig med nattarbeid av den typen som kreves for å utgi en avis. Jeg regner med at det er trykkerienes nattarbeid det snakkes om. Hvorfor man prinsipielt skal være motstander av en type nattarbeid og ikke en annen er for meg en gåte.

At aviser trykkes på natten er de ikke prinsipielt imot, men natt til en helligdag er andre boller. Mon tro om de stakkars sliterne på 7-eleven, Deli deLuca og Narvesen levnes like mye sympati fra LO? Jeg lurer også ofte på hvordan de ulike organisasjonene fortsatt kan være mot søndagsåpne butikker i det store og det hele. Hvorfor man ikke kan slippe åpningstidene i landets butikker løs er for meg en gåte. Vi har allerede en så solid utbygd storkiosksektor i dette landet at det er ingen argumenter mot søndagsåpne butikker som står seg i forhold til at man parallelt har en rekke døgnåpne storkiosker åpne, året rundt. Søndag som mandag.

Nei, LO og Fellesforbundet burde finne seg viktigere saker å kjempe for enn motstanden mot VG på himmelspretten. Hvis VG får de som de vil, skal jeg for en sjelden gangs skyld kjøpe meg VG i morgen:-)

Vær varsom!

St.Hanshaugen Venstre kom til skade for å publisere et bilde av en person uten samtykke forleden. I forbindelse med en standaksjon skrev vi en sak om aksjonen, og la i den sammenhengen beklageligvis ut et bilde(nei, det var verken meg som skrev saken eller publiserte bildet). Jeg linket til saken på Facebook, og fikk i løpet av kvelden en noe amper beskjed fra en bekjent av en bekjent av meg (i fjesbokas verden er venn et relativt begrep og alle er vi bekjentskaper). Han var avbildet bakfra og ikke til å kjenne igjen på bildet, men venninnen hans kom relativt tydelig frem. Meldingen lød som følger:

”Jeg ber deg lese Vær Varsom-plakaten! Det er en del punkter der om bruk av bilder UTEN samtykke. Husk: Det er to journaliststudenter du har på bloggen din. Står noe om skjult kamera der også....”

Selvsagt skal en ikke legge ut bilder av folk uten tillatelse tenkte jeg og fikk bildet fjernet. Jeg har stor respekt for andres privatliv, både i virkeligheten og på nettet(mitt eget privatliv er en annen sak). Det jeg derimot ikke har så stor respekt for er journalistspirer som åpenbart ikke vet hva de snakker om. Spesielt ikke hvis de er i post-tenårene (starten av 20-årene), skal belære meg og attpåtil belærer meg med feilinformasjon.

Rett skal være rett. Vær varsom-plakaten sier en del om billedbruk uten samtykke og skjult kamera. Men som journaliststudent burde man vite i hvilke sammenhenger Vær varsom-plakaten gjelder i. Vær Varsom-plakaten er medias egne etiske standard. Det kommer også klart frem i første setning etter overskriften i selve plakaten:
Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)Vedtatt av NORSK PRESSEFORBUND

Den er et uttrykk for det journalistiske selvjustis systemet vi har bygget frem i Norge for at pressen i størst mulig grad skal ha frie tøyler i sitt kritiske virke. Tanken er jo at pressen selv skal sette opp og overholde et etisk regelverk i forhold til overtramp, slik at myndighetene ikke kan misbruke sin makt til å kneble media. Som privatperson, eller som blogger eller som en organisasjon med hjemmeside gjelder som hovedregel ikke Vær Varsom-plakaten. Med mindre man har journalistiske ambisjoner.

Den siterte linjen fra plakaten kan jo få enn til å lure på om journaliststudenten i det heletatt hadde lest Vær varsom-plakaten noe særlig inngående selv (noe han selvsagt burde hvis han har ambisjoner om å bli journalist). Hva denne journalistspiren så for seg at fremgangsmåten skulle være hvis man ikke respekterte hans venninnes personvern står litt uklart frem for meg. Skulle han meldt bloggen inn for Pressens faglige utvalg (PFU) som sørger for at Vær Varsom-plakaten overholdes av mediene i Norge? I så fall ville han fått saken i retur, da den nevnte bloggen ikke er bundet av Vær Varsom-plakatens etiske forpliktelser.

Det han burde henvist til er Norges lover, som til forskjell fra Vær Varsom-plakaten regulerer billedbruk på nett for både journalistiske og (i dette tilfellet) ikke-journalistiske formål i en rekke personvernparagrafer.
I lov om behandling av personopplysninger står følgende:

§ 8. Vilkår for å behandle personopplysninger
Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for

Denne paragrafen gjelder ikke for journalistisk virksomhet (som jo Vær varsom-plakaten gjør).

Åndsverksloven (som både journalister og ikke-journalister må følge) er kanskje mer nærliggende når det gjelder avbilding av privatpersoner både på nett og i andre sammenhenger. Den sier i §45 c at:
Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når

a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd.

Hva er det egentlig disse journalistspirene lærer seg underveis i studiet sitt?

Det er greit med politisk reklame - så lenge staten betaler.

Giskes innbitte kamp mot politisk fjernsynsreklame nådde i dag nye og absurde høyder.

Saken mellom TV Vest og staten Norge nådde helt til topps og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) dømte i favør av TV Vest. Norge hadde begått en feil når de sanksjonerte TV Vest for å sende politisk reklame for Pensjonistpartiet.

Norges argumenter om at forbudet er der for å ivareta de små og økonomisk svake partienes interesser fikk riktignok gehør i EMD. EMD konstaterte at det er opp til de politiske myndighetene i landet å avgjøre hva som er til det beste for den offentlige debatten. Men de påpekte at uansett så virket forbudet mot sin hensikt all den tid bittelille Pensjonistpartiet helt klart ikke nådde frem i media på vanlig vis og at politisk reklame var deres eneste løsning for å få redaksjonell dekning i norsk fjernsyn.

Da dommen falt 11. desember 2008 var det mange her hjemme som antok at det bare var et spørsmål om tid før forbudet mot politisk fjernsynsreklame kom til å falle.

Men den gang ei. Giske hadde flere ess i ermet skulle det vise seg. Først drøyde han lenge med å finne ut om han skulle anke saken eller ikke. Han bestemte seg imidlertid, sannsynligvis ved hjelp av noen slue advokathjerner i Kulturdepartementet, for å endre på NRK-plakaten slik at dommen, etter Giskes egen mening (også dette sannsynligvis ved hjelp av noen slue advokathjerner i Kulturdepartementet) ble etterfulgt. Følgende tillegg til NRK-plakaten ble fremmet:

NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen. (I St.meld. nr. 18 (2008-2009).

Jeg mener nå strengt tatt at akkurat dette grepet ikke er så kontroversielt. Vi har tross alt en NRK-plakat som detaljstyrer en del av innholdet i NRK. At en bredere valgdekning også fremmes via denne er i grunnen helt naturlig. I Danmark og Sverige har de lenge hatt krav til statskanalenes valgdekning. I Danmark har de til og med pålagt statskanalen å gi partiene uredigert tilgang i valgkampen. Det er nå å dra den mye lenger enn et lite tillegg til NRK-plakaten. Som egentlig sier så lite at NRK sjefen har helt rett når han sier at endringen betyr at NRK ikke trenger å endre på noe.

Jada, du leste riktig. Den meget kontroversielle og tilsynelatende EMD oppfølgende vedtaket om endringer i NRK-plakaten innebærer etter NRKs skjønn i praksis ingen endring i det heletatt.

"Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sier at en endring av NRK-plakaten uansett ikke vil endre NRKs valgdekning.
- Vi har allerede en bred valgdekning og mener ikke det er nødvendig å endre vår praksis på grunn av denne endringen."

Kanskje juristene i Europa og her hjemme egentlig er mer enn fornøyde nok med en endring på papiret. Hva vet vel jeg om jurister. Praksis er vel ikke så viktig, så lenge en kan lese seg til idealene.

I Dagbladet i dag kan en forresten lese om at Giske kjøper fjernsynsplass til alle partiene på Frikanalen. Dette betyr vel at partiene selv kan formidle det de vil via Frikanalen i en nøye tilmålt porsjon. Var det noen som nevnte politisk reklame?

Det er greit for Giske. Så lenge staten betaler.

Venstres ideologi og prinsipper

Litt til, siden det er sent og jeg er i propagandistisk humør. Dessuten tror jeg jo selvsagt på dette. Venstrepolitikk er noe som faller seg helt naturlig.


Fra hoveduttalelsen til Venstres landsmøte:

Venstre er Norges eneste sosialliberale parti. Vår politikk kombinerer personlig frihet med ansvar for fellesskapet og hverandre. Vi skiller oss fra venstresiden ved at vi tror mennesker som gis frihet er best i stand til å ta vare på seg selv og sine medmennesker. Vi skiller oss fra høyresiden ved at vi ønsker sterke felleskapsløsninger som bekjemper sosial urettferdighet i samfunnet.

For Venstre er det ikke ønskelig at staten og utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet. Samrøre mellom stat, kapital, parti og fagbevegelse er fortsatt et problem for demokratiet og utfordrer viktige liberale maktbalanseprinsipper. Vi vil også som et liberalt parti gå kompromissløst i rette med de som utfordrer det liberale samfunnet med autoritære ideer i ulik politisk og religiøs forkledning, eller i form av generalisering og fordomsfulle fiendebilder.

Venstres hovedprioriteringer i neste stortingsperiode

Jeg har brukt kvelden på å lage noen korte og enkle hjemmesnekra valgkampflyere til en stand vi skal ha på Høyskolen i Oslo i morgen. Så jeg føler for litt Venstrepropaganda;-)

Direkte fra hoveduttalelsen til landsmøtet:

Venstre vil at Norge skal utnytte dagens globale finanskrise til en storsatsing på fornybar energi og et grønt næringsliv. På den måten skjer omstillinger som både er bra for miljøet og som sikrer framtidas verdiskaping. Finanskrisen må også løses ved at den globale økonomien følges av mer global politikk.

Det er avgjørende at Norge ligger i front på skole, høyere utdanning og forskning. Kunnskap og forsking vil være Venstres førsteprioritet i neste stortingsperiode over offentlige budsjetter.

Venstre vil ha en velferdsreform hvor flere helse- og omsorgstjenester desentraliseres fra staten til en forsterket helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Venstre ønsker å kombinere velferdsreformen med en lokaldemokratireform der en rekke offentlige oppgaver overføres fra stat til kommune. En slik radikal velferds- og desentraliseringsreform krever en ny kommunestruktur med sterkere kommuner.

Trangere kår for forskningen med Tora Aasland

Forskningspolitiske talsmann i Venstre Odd Einar Dørum slakter regjeringens og statsråd Tora Aaslands innsats i forskningspolitikken. Dørum mener Aaslands og regjeringens forskningspolitikk er blottet for ambisjoner og forpliktelser.

NRK melder at like før forskningsmeldingen til Tora Aasland gikk i trykken, ble hennes lovnader om milliarder til forskning stanset av hennes egen regjering. Da regjeringen la frem forskningsmeldingen, karakteriserte Dørum den som en kunnskapspolitisk skandale.

"Forskningen i Norge har fått trangere kår etter at Norge fikk en egen forskningsminister – på tross av at hensikten med en egen forskningsminister skulle være det motsatte," sier Odd Einar Dørum.

Venstre ønsker klarere mål for forskningen i Norge og har derfor vedtatt at forskningsinnsatsen skal økes til 3 % av BNP, i sitt nye program. "Opptrappingen av de økonomiske ressursene til forskning og høyere utdanning må være forpliktende og langsiktig. Venstre vil derfor ha som førsteprioritet å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2013", sier Dørum

"Når regjeringens egen forskningsminister svikter forskningen, hviler det et desto tyngre ansvar på finansminister Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg til å prioritere kunnskap og forskning," sier Dørum.

Eksamen

Jeg hadde eksamen i forrige uke. Hva får en student til å frivillig gjennomgå eksamensstresset flere ganger i halvåret, år etter år, gjennom hele studiene? Det er kanskje ikke så lett å svare på vegne av andre studenter, men jeg kan svare på vegne av meg selv.

For det første syns jeg det er spennende å studere i seg selv, og man ønsker jo gjerne vite hvilke resultater man oppnår, dessuten vil en jo gjerne ha bekreftelse på det arbeidet man legger ned i studiene. Jeg kunne ikke tenkt meg å bruke så mye tid på studiene og på det å lære, hvis jeg ikke i tillegg til at jeg lærte ting også fikk en bekreftelse på det jeg lærte og hvor godt jeg lærte meg det.

For det andre så er det en gylden anledning til å øve på å arbeide under press, noe man ikke nødvendigvis får så mye øving med ellers i studiet. Det er noe av faren ved å ha totalt ansvar over sin egen læring. Det er du selv som bestemmer om og når du skal lese, hva du leser, om du drar på forelesning eller ikke osv. Som student legger man opp sine egne dager, det er befriende. Studietiden er kanskje den frieste tiden du har som voksent menneske, med unntak av pensjonisttilværelsen. Da er det faktisk positivt at man mot slutten faktisk også får vist at man takler å jobbe under det presset som eksamenen faktisk er. Selv om det er frivillig.

Studietiden er kanskje den frieste tiden du har som voksent menneske, med unntak av pensjonisttilværelsen.

En annen ting er jo at det er spennende, faktisk. Jeg er såpass glad i studiene mine at selv eksamen blir spennende. I allefall hvis man får spennende eksamensoppgaver.

Jeg tok for eksempel emnet politisk journalistikk dette semesteret. Siden dette er det temaet jeg skriver masteroppgave om så syns jeg det er spesielt engasjerende. Eksamensoppgaven var å analysere fjernsynsmediets rolle i valgkampen og å drøfte Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom av Norge, i saken mellom TV Vest og staten Norge, angående politisk reklame. For alle som meg, som er interessert i politikk og journalistikk er dette en meget spennende oppgave.

Og selv om det er kjempestressende når man sitter midt i eksamensfasen er det spennende å få en oppgave som man virkelig må jobbe med, og som man lærer noe av å jobbe med.

Hilsen Thomas André

Popper og kunst.

Jeg kom over et interessant sitat av Popper i dag. Jeg har alltid vært opptatt av kunst, spesielt samtidskunst. Det skulle bare mangle i grunn, jeg har jo tross alt en bachelorgrad i kunsthistorie, og har jobbet med formidling av kunst og jobber nå deltid med salg av kunst.

På side 67 i "The Open Society and Its Enemies" skriver han følgende:Decisions in the field of art are much less urgent and important.

Med dette mener han om jeg forstår ham riktig at moralspørsmål er noe annet og ofte viktigere enn smaksspørsmål. Man kan ikke sammenligne viktigheten av spørsmål som omhandler frihet og likhet, med spørsmål som omhandler kunst og litteratur. Så selv om han påpeker at menneskelige normer er konvensjonelle og til dels tilfeldig skapt, (noe jeg mener han har helt rett i), vil det ikke si at våre egne normbestemmelser ikke er viktige. Viktigere enn mye annet.

Jeg ser heller ingen problemer med at det å hevde at noe er viktigere enn noe annet, fratar dette andre dets verdi. Frihet og likhet er viktigere enn all verdens kunst, det er ikke dermed sagt at kunst ikke er verdifullt fordi mye av det vi kan måle og endelig verdsette.

Karl Popper

Jeg har akkurat begynt på "The Open Society and Its Enemies" av Karl Popper, han har en del interessante refleksjoner rundt kommunismen, eller rettere sagt marxismen.

Han viser til tre forskjellige former for det han kaller historisisme, monoteistiske religioner med tro på et utvalgt folk, marxisme og facisme/rasisme. Hovedtesen er at dette er bevegelser som tror at noe er forutbestemt og at man skal strekke seg etter en eller annen form for utopisk samfunn. "The doctrine that history is controlled by specific historical or evelutionary laws whoose discovery would enable us to prophesy the destiny of man". Dette er ifølge Popper et utslag av "tribalism - the emphasis on the surpreme importance of the tribe without which the individuals is nothing at all". Og denne typen ideologier er ødeleggende for demokratiet og det frie mennesket og medfører kun elendighet på lengre sikt.

Jeg har ikke kommet så langt enda, men det han skriver er interessant.

Great men may make great mistakes.

Marxism is only an episode - one of the many mistakes we have made in the perennial and dangerouse struggle for building a better and freer world.

I see now more clearly than ever before that even our greatest troubles spring from something that is as admirable and sound, as it is dangerous - from our impatience to better the lot of our fellows.

Retten til å følge egne drømmer

Jeg regner med at de fleste fortsatt har et friskt minne av debatten rundt religiøse hodeplagg i politiet. Hvis ikke finner du en god oppsummeringssak på NRK ved å følge denne linken. Debatten som fløt over i den såkalte ”Hijab-debatten”, hvor linjene mellom religiøse hodeplagg, religionsfrihet, integrering og kvinnefrigjøring ble visket ut. Slik at en enkel forespørsel fra Kelteoum Hasnaoui Missoum som ønsket å bli politi, på tross av det hun føler er en religiøs plikt til å dekke til håret, ble til en enorm sak om kvinneundertrykkelse og motstand mot retten til å ”flagge” sitt religiøse standpunkt i politiet. Drømmen til Kelteoumn ble lagt i grus av politikerne.

I Aftenposten gir Jogroshan Singh, en 17 år gammel sikh, gir saken om religiøse hodeplagg nok et ansikt. Nok et ansikt som det er viktig å ta med seg, det er nemlig ikke bare snakk om hijab og islam. Det er flere religioner hvor en andel av de troende følger et påbud om en eller annen form for religiøst hodeplagg. Dette handler om mer enn vern av religiøse følelser, dette er også noen unge enkeltindividers drømmer og mål for fremtiden.

Vi kan lese at Arne Johannessen sier at det ikke er noen menneskerett å bli politi. Og det er det jo selvfølgelig ikke. Men det er en menneskerett å drømme og sette seg mål for fremtiden. Det oppsiktsvekkende da er allikevel at ungdommen, som til vanlig sies å være kompromissløs, er villig til å inngå et kompromiss. Mens de sterke interessene fra politiets og myndighetenes side ikke er det.

-Selvfølgelig må man kunne inngå kompromisser, og for eksempel bruke hodeplagg som er tilpasset de praktiske sidene ved yrket, sier 17 år gamle Singh til Aftenposten.

Poenget er dermed ikke å flagge et eventuelt religiøst standpunkt, men å leve i overensstemmelse med det en tror er guds vilje, sin egen kultur og samtidig ha tilgang til de samme drømmene og målene som resten av ungdommen har.

-Dette er det jeg drømmer om å gjøre her i livet, sier Singh videre til Aftenposten.

Ville det virkelig skadet Norge at han fikk leve ut denne drømmen? Jeg tror ikke det.

Takk til Monsen og LLH for en frisk debatt

Det er flere debatter i den siste tiden hvor folk bruker krenkelser mot en selv og egen person som argument mot andre folks meninger. Vi så det i Hijab debatten, vi så det i blasfemisaken og vi ser det nå i Fritt Ord-saken. Følelser får oss til å reagere med sinne, frustrasjon, raseri og urimelighet.

– I ytterste konsekvens kan Nina Karin Monsen og Fritt Ord med dette være med på å ta liv. Det kan være greit for oss som er voksne og herdet, men hvordan virker disse ordene på en 14-åring i Sogn og Fjordane? Hvorfor skal vi forhindre mobbing på skolen, men hedre mobbing i det offentlige rom, undrer Arnfinn Nordbø i Dagsavisen.


- Du tar liv ved å gi Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Sier Guri Sibeko til Francis Sejersted etter en debatt i Redaksjon EN, skal vi tro Dagbladet. Det å beskylde noen for å ta liv ved å forsvare det offentlige meningsmangfoldet er for meg en krenkelse langt verre enn å mene at naturens biologiske forutsetninger for familieliv er mer verdt enn menneskenes kulturelle konstruksjon av familielivet. Slike holdninger til andre folks meninger er en nyansering av den totalitære statens begrunnelser for å gripe inn i menneskers privatliv og ytringsfrihet. Den totalitære staten forsvarer barn, voksne, samfunnets lovlydige borgere mot meningen til borgere som i statens øyne bygger ned befolkningens moral. Er det slike krefter Nordbø og Sibeko ønsker å assosieres med?

I manges øyne er jeg født og oppvokst i synd. Hvis en skal tro Harald Sødal i KrF har min mor levd i hor, siden hun har barn utenfor ekteskap. KrFere har også på sitt landsmøte vært ute og filosofert kollektivt om homofilt samliv og homofile ekteskap. Hvor er demonstrasjonene og oppropene mot at et etablert politisk parti går til angrep på homofile verdier?

Jo, de kommer i form av kritikker, kommentarer og debatter i media. Slik som man i ytringsfrihetens navn skal ta uenigheter. Aftenposten skriver i sin leder i dag at;

Vi er uenig med prismottageren i mye. Men vi erkjenner selvsagt det faktum at hun i flere tiår har stimulert vesentlige diskusjoner, enten det gjelder feminismekritikk, familiepolitikk eller velferdsstatens kritikkverdige skjevheter. Ofte ubehagelige i innhold, like ofte spissformulerte i form. Noen oppfatter hennes utsagn som krenkende og sårende. Det skjønner vi godt, men slikt er ikke til å unngå i et mangfoldig samfunn.

For meg er dette en selvfølge. Jeg vil ønske LLH lykke til med demonstrasjonen, engasjement er viktig. Jeg vil også gratulerer Nina Karin Monsen med Fritt Ord prisen. Hun har i løpet av de siste ukene løftet en debatt om viktige standpunkter og fått meg til å tenke både to og tre ganger gjennom mine egne standpunkter. Selv om visse temaer er belagt med en rekke tabuer i offentligheten er det en frihet og en styrke i at man anerkjenner alles rett til en mening. Og at denne meningens rolle i debatten gis en verdi i seg selv.

Fritt Ord prisen er ikke en pris for meningsinnhold, men en pris for å tilføye debatten noe av verdi. Monsen tilfører engasjement, forargelse og sinne, men først og fremst og viktigst av alt tilfører hun en temperert og levende debatt.