Når journalistikk egentlig er dikting

Journalister pynter like mye på virkeligheten som det politikere gjør fordi kjedelige overskrifter og sitater ikke genererer like mange klikk som de mer spenstige gjendiktningene. Det er ingen grunn til å ta for gitt at journalister har en objektiv gjengivelse av de faktiske forhold. De dekker saken slik de mener saken bør være, ikke slik den er. 

 

En skulle tro at journalister er opptatt av å dekke faktiske forhold og utsagn. Men denne artikkelen fra nrk.no i dag er et eksempel på to ting som ikke har noe å gjøre med en sannferdig journalistisk dekning av en sak.

1) En overskrift uten tilstrekkelig dekning i selve saken. 
2) Et oppdiktet sitat.

I selve saken bekrefter Per Kristian Foss at han selv skal ha hatt noen betenkninger rundt egen legning og det offentlige fokuset på homofili som kunne følge, til dels på bekostning av oppmerksomheten rundt hans virke med politikk generelt. Men en korrekt overskrift ville i så fall vært noe lignende dette: "Homofili er en av årsakene til at jeg ikke valgte å stille til partiledervervet". Kjedelig? Ja, selvsagt. Det er sannsynligvis derfor journalisten valgte å "pynte" på saken. Kjedelige overskrifter genererer ikke like mange klikk som de mer spenstige overskriftene.

Det kan sikkert argumenteres for at hvis man leser gjennom linjene så er det mer enn nok støtte til overskriften i saken. Jeg er ikke enig i det, men om man tar på seg et par journalistiske briller på jakt etter noe ”sjokkerende” så ser jeg at man kan ende der. Men det er ikke det eneste som er problematisk med overskriften. Gjennom bruk av sitatstrek og ordet "jeg" gir overskriften også et feilaktig inntrykk av at dette er noe Foss faktisk har sagt. Det har han aldri gjort. Dette er en parafrasering fra journalistens side, en ganske ytterliggående og lite realitetsorientert tolkning av det Foss sa i Politisk kvarter. På de 10:23 minuttene Foss og Kristin Halvorsen pludret i vei på Politisk kvarter sa aldri Foss noe som lignet det overnevnte sitatet engang. 

Det han derimot sa var at han nettopp for å unngå fokus på egen legning ventet med å komme ut av skapet. Og hva gjør NRK i denne saken? Jo, de gjør nettopp det Foss, og sannsynligvis mange andre homofile i offentlige posisjoner ønsker å unngå, fokus på legning heller enn faktiske forhold. 

Overskriften i denne saken er misvisende, uredelig og uetterrettelig. Mon tro hvor det ble av de journalistiske idealene til NRK i denne saken?

Turbo-Giske og drømmen om bytteøkonomien

"Det er underleg at høgt gasjerte og høgt kvalifiserte personar i Statistisk sentralbyrå brukar tida på å laga slike reknestykke. Desse utrekningane viser at finanskapitaltenkinga har spreidd seg utover heile landet", sier Næringsministeren til Stavanger Aftenblad. Og han fortsetter med den noe sarkastiske bemerkningen: "I blant tenkjer eg at slike folk burde prøva å spisa aksjar og sjå kor lenge dei kunne leva av slikt aleine".  

Det er helt ok å ville score billige poenger på hete poteter. Men bør en kunne forvente et litt høyere saklighetsnivå av våre øverste myndighetspersoner? Plumpe kommentarer om hva folk kan eller ikke kan spise har forekommet tidligere i historien. Marie Antoinette skal ha sagt om bøndene som sultet på grunn av brømangel: "Men kan de ikke spise kake?" Historikere har tilbakevist at hun faktisk har sagt dette, men dog. Giske viser ikke den samme manglende forståelsen for sine undersåtter som det tidligere franske dronningen. Men dog, i dagens samfunn er det like forbanna dumt sagt (Han sa det faktisk! Vi har det på trykk!!). Og hva er det regjeringsmedlemmet her ironiserer over? En hemmelig drøm og å returnere til bytteøkonomi? 

I striden mellom by og land burde vel HELE Norges Næringsminister valgt en litt mindre sarkastisk tone.