Stolt Venstre-velger.

I dag er jeg en trist, men allikevel veldig stolt Venstre-velger.Noen ganger når man ikke ut med budskapet. Andre ganger er ikke folk opptatte av budskapet en har å gi. Og atter andre ganger er folk rivende uenig med det budskapet man kommer med.

Sponheim har gjort det eneste riktige. Han har rakrygget stått opp for sin politikk og sine velgere. Venstre har gjennom hele valgkampen vært forsvarer av de liberale verdier. Mot grums i asylpolitikken, mot oljen i miljøpolitikken, for en bedre velferd, for en bedre skole og for en økt satsning på den frie forskningen og høyere utdanning. Venstre har ledet an i sentrum ved å nekte å godta konturene av et lite liberalt to-blokksystem i Norge. Nå viste det seg at Venstre ikke klarte å mobilisere nok velgere for et sterkt sentrum. Men de som valgte Venstre valgte i allefall riktig etter min mening.

Det paradoksale er at oppi det hele så klarer det største opposisjonspartiets leder og tidligere leder uten å blinke gi skylden på det nå desidert minste opposisjonspartiet for at det borgerlige valgnederlaget ble et faktum. Gjennom hele valgkampen har Venstre måtte se seg skvise av et offensivt og illiberalt FrP på den borgerlige siden og et sterkt, stabilt og retoriskt løgnaktig AP på den andre siden. Dette er selvsagt ingen andres feil enn vår egen. Det må vi også ta inn over oss. For mens FrP har kunnet sanke borgerlige stemmer på politikk som strengt tatt ikke er borgerlig og AP har kunnet samle stemmer på et skremmebilde av en blokk som slett ikke er en blokk men to, så har ikke Venstre klart å vise tydelig nok hvilke visjoner vi har for norsk politikk. Vi har ikke klart å tydeliggjøre ”Den tredje vei” som Unge Venstre har forsøkt å løfte på banen i valgkampen. Vi har ikke klart å fremstå som et vitalt sentrum i norsk politikk. Og da ble vi det heller ikke.

I denne omgang. Men....

Jeg er sikker på at Venstre, etter at vi har tatt nederlaget innover oss, vil brette opp ermene og stå på i de neste fire årene for å sikre at også ved det neste valget skal Venstre stå i sentrum.

Så er det bare å si tvi, tvi. Og støtte opp om de ”to flotte damene” vi nå får på Stortinget. Og om alle de som fortsatt er folkevalgte på lokalplan. Vi har ikke råd til å kaste inn håndkledet. Vi må heve hodet, spisse kommunikasjonen og stå klart frem som et tredje alternativ til neste valg. Et nei til de rødgrønne er forhåpentligvis også fortsatt i morgen heller ikke med nødvendighet et ja til FrP.