Er det feigt å ikke ha bestemt seg?

I EU saken er det i allefall det hvis en skal tro Nikolai Astrup ihuga EU tilhenger og stortingskandidat for Høyre.

I EU saken er jeg helt enig med Astrup. Jeg vil ha Norge inn i EU så fort som overhodet mulig. Det er mange grunner til at jeg ønsker dette. Men jeg skal ikke begrunne akkurat det her og nå. Jeg er ikke i tvil om at flere av kandidatene ville bestemt seg hvis de måtte ha tatt en avgjørelse i morgen. Men det må de ikke, derfor blir undersøkelsen som Astrup henviser til en teoretisk øvelse. En enkel øvelse for de som har bestemt seg, men en ikke fullt så enkel øvelse for de som ikke har bestemt seg.

Jeg føler meg uendelig mye tryggere når politikere faktisk er sindige nok til å svare ærlig på at de ikke har tatt et standpunkt enda. Enn at de skal ta en forhastet beslutning. EU saken er en viktig, men meget kompleks sak. Og jeg for min del er overbevist om at de fleste oppegående politikere vil være for, bare de får tenkt seg om.

EU saken er ikke tjent med at ja-folket oppfører seg som den "semimillitante" Nei til EU-lederen, Heming Olaussen, som er ute med sine skrekkvisjoner om hvordan Norge vil ende opp i EU titt og ofte. Vi på ja-siden kan være rausere enn som så. Vi tror ikke Norge går under selv om vi ikke er med i EU, selv om vi mener Norge hadde hatt godt av å være med.

Men viktigst av alt. Vi burde ikke bruke tvil som et flåsete utgangspunkt for en sak som helt åpenbart, på grensen til det pinlige, bare er valgflesk.

Jeg har egentlig alltid likt Nikolai Astrup som politiker. Han er riktignok helt fersk, men jeg syns han er god og tydelig. Men å peke ut Norges feigeste politikere på denne måten kler han ikke. Ikke litt en gang.