Skrevet på en sint dag.

Jeg liker ikke sosialister. Jeg gjør det virkelig ikke. Dere er søte, naive og sikkert kjempesnille. Men dere gjør meg så ubeskrivelig sint! Jeg syns rett og slett ikke dumhet og dårskap er en unnskyldning god nok for et ønske om å gjøre livet så mye surere for folk.

Sosialisme i Norge er i bestefall ansvarsfraskrivelse og dobbeltmoralisme. For vi lever som høyrefolk alle som en, og godt er det. Det er det som gjør Norge til et godt land å leve i. At AP en gang for femti år siden bestemte seg for at velstand, ikke utarming var målet. Og jeg for min del er stolt over at jeg bor og lever i Norge. Et samfunn som er bærekraftig nok til å fø sin egen befolkning og samtidig har hjerterom nok til å forsøke å hjelpe andre.

Så hvorfor? HVORFOR tulle det hele til med litt god gammeldags - vi river ned samfunnet for at alle skal få ha det like ille – sosialisme? Faen ta.

Det var en tid da FrP ville kommet øverst på dårskapslisten min, men jo mer jeg leser om sosialisme jo lenger forbi raser et parti som fortsatt ynder å kalle seg selv sosialister. Rødt snakker jeg ikke om, at det er dårskap har folk skjønt for lengesiden. Og Rødt er redusert til et marginalisert hylekorps ute i en eller annen ekstremistleir. Forhåpentligvis vil de lide samme skjebne som AKP-ML bevegelsen. Det er SV som virkelig tar kaka. Men etter hvert som de får vise sitt virkelige ansikt i regjering, raser de også. Og kanskje, bare kanskje vil også dette ekstremistpartiet marginaliseres ut på historiens søppeldynge. Der partiet hører hjemme.