Frykten for det ukjente

Folk flest frykter tydeligvis det ukjente. I går kunne VG melde at folk flest mener radikal islam er et problem i Norge. Hele en av fire mener radikale muslimske miljøer utgjør en reell terrortrussel. Dette er miljøer de aller fleste av oss ikke kjenner av egen erfaring. Vi leser om terror i media, vet hvor grusomme terroraksjonene er og hører om snikislamisering og sharialover. Det er i grunnen ikke så merkelig at man trekker slutningen at radikal islam er en trussel også i Norge. Frykten for det ukjente vokser om kapp med politikernes populistiske overbudsprosjekt på utspillsfronten. Kan FrP så kan pokker meg også vi tenker de nok i AP og legger fram det ene hjernedøde utspillet etter det andre. Hjernedødt fordi politikerne bør komme med konstruktive utspill, fundert i virkeligheten og ikke i folks frykt for det ukjente. Politikerne burde gå i front, som ansvarlige, med omsorg for hele befolkningen.

Det er godt noen sier det som det er nå som Norges befolkning lider av en frykt som ikke har noe grunnlag i den norske virkeligheten. Og politikerne ser ut til å være mer opptatt av å snakke som om denne frykten er nærmere virkeligheten enn virkeligheten selv. I Dagbladet i dag kan vi lese følgende fra forsknings- og overvåkningshold;

- Det er unødvendig å si at du skal utføre en kamp som allerede gjøres. Å forhindre terrorisme har stått på agendaen til PST i mange år, sier Lia.

-Muslimer og islam er veldig forskjellige miljøer. Å si at en skal bekjempe radikal islam blir å si at det er noe skummelt noe der ute. Men PST sier jo at terrortrusselen i Norge er lav.

Hvis ikke folk begynner å se hva som er realiteten i dette grumsete norske landskapet av fremmedfrykt vil den negative spiralen som integreringsdebatten i Norge er inne i. Den negative spiralen er allerede kritisert fra europeisk hold. Når vil politikerne begynne å ta ansvar og forsøke å snu debatten?