Penger - Det optimale motargument

Den norske offentligheten er proppfull av fiks ferdige motargumenter. Ord som amerikansk, kommersielt, individualisering eller penger kan når som helst serveres ubegrunnet og få tenker over at dette egentlig ikke er fullverdige argumenter.

På nettsidene VoxPublica ble det 18. mai publisert en sak om hvordan de sosiale mediene kan bidra til forflytte makt til mannen i gata. 1. amanuensis Lars Nyre, som forøvrig skrev en beslektet kronikk i Bergens Tidende i april 2009 er kritisk til påstanden om at sosiale medier gir mannen i gata mer makt.

Han er blant annet kritisk fordi Facebook og Twitter er amerikanske og kommersielle foretak innrettet for å selge reklame - ergo tjene penger. Og dette vil bli et stadig større problem. Hvorfor? Dessuten kan sosiale medier kan etter Nyres mening tolkes som individualiseringsmaskinerier der folk blir "stadig flinkere til å fremme sine personlige interesser på kostnad av fellesinteressene". Javel?

Jeg skal la det åpenbare faktum at det er positivt at flere og flere mennesker i verden ser ut til å ønske å følge sine egne drømmer og behov. For hva er vel fellesskapet om ikke en nasjonal samling individer?

Det at noe kommer fra USA gjør det ikke mindre demokratisk. Det at noe er kommersielt gjør det heller ikke mindre viktig for den politiske offentligheten og opinionspåvirkningen. Nyre ser ut til å glemme at de fleste nye medier har sitt utspring som kommersielle virksomheter (gjerne i USA). De første avisene var kommersielle annonseorganer. Og de fleste aviser er fortsatt kommersielle bedrifter, selv om de får god hjelp til å overleve i markedet ved hjelp av statlig støtte.

Nei du, verken amerikanske, kommersielle eller individualistiske trekk er negative trekk i seg selv. Det er heller ikke trekk som i seg selv motbeviser at mannen i gata for mer makt ved riktig bruk av sosiale medier. Han kunne like gjerne sagt at: "Nei, jeg er uenig," og stoppet der.

Det man nå kan tenke litt over er hvorfor artikkelforfatteren nøyer seg med et så dårlig begrunnet svar. Ville det ikke vært naturlig med et oppfølgingsspørsmål? Eller eventuelt ringe en annen kilde for et begrunnet svar?