Man ser splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget.

I Klassekampen i dag kommer tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla med en del viktige refleksjoner rundt norske politikere og byråkraters tendens til å se høyere utdanning som en vei til evig frelse. Dessverre er det få som på en god måte klarer å uttrykke det faktum at ikke alle bør, skal eller kan ta høyere utdanning.

Den enkleste måten å gripe fatt i dette på er å starte som Valla med å påpeke at høyere utdanning ikke er veien til lykke for alle og at mange av de viktigste jobbene i samfunnet gjøres av folk uten høyere utdanning.

Hun går til rette til motangrep på Gudmund Hernes noe flåsete utspill om at ingen ønsker å være stuepike hele livet.

- Hva skal stuepikene, eller værelsesbetjenter som det egentlig heter, som liker jobben sin tenke når de hører sånt? Dette er en form for nedlatenhet overfor arbeidsfolk som viktige meningsdannere som Gudmund Hernes ikke burde uttrykke. Hva skal arbeidsfolk tenke når de får høre at jobben deres bare er et sted de er innom på vei til himmelen eller høyere utdanning? Akkurat den uttalelsen synes jeg var mest trist, sier den tidligere LO-lederen til Klassekampen på toget tilbake til Oslo.

Dette er selvsagt helt korrekt. Det er trist å lese om den typen arroganse som Hernes her utviser.

Men! For det er alltid et men når jeg refererer til venstresidens toppfolk.

- Vi må ikke bli for opphengt i papirflytterne, sier Valla videre til Klassekampen.

På denne måten avrundes artikkelen uten å ta innover seg et snev av det ironiske over dette utsagnet. Kanskje fordi artikkelforfatteren Mimir Kristjanson, tidligere leder i RU, selv er så langt ute på venstresiden at han ikke ser på det som noe stort problem at Valla sparker mot de høyere utdannede. Den tidligere LO-lederen avslutter med et like arrogant utsagn som det hun selv kritiserer.

Dagens ord fra Gerd-Liv altså: Gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.