Økt sykefravær skyldes dårligere arbeidsmoral kan vi lese i dagens Aftenposten. Forskere ved Frischsenteret har kommet frem til at høyere sysselsetting ikke kan forklare det økte sykefraværet, slik regjeringen og LO hevder.
- Vi treng eit inkluderande arbeidsliv. Vi har høgast sysselsetting i Europa, og vi ønskjer å få enda fleire inn i arbeidslivet. Da må vi tola eit høgt sjukefråvær, uttaler Gerd Liv Valla. Dette er heldigvis galt, hvis vi skal tro forskerne ved Frischsenteret. Alt er ikke som det skal være når sykefraværet er så høyt som det det er i Norge i dag. Forskernes hovedkonklusjon er ”at endringer i sykefraværet frem til desember 2005 først og fremst skyldes endringer i adferd hos leger og arbeidstagere”. Dette vil sannsynligvis ideologisk sett være en vanskelig pille å svelge for Jens Stoltenberg, hans Arbeiderparti, LO og hans kollegaer til venstre for seg i det partipolitiske landskapet. At arbeidstagerne skal ha skylden for sitt eget sykefravær, ikke fordi de er sykere enn før, men på grunn av en generell senkning av arbeidsmoralen krever naturligvis at man setter inn tiltak for å heve arbeidsmoralen til den norske arbeidsstyrken.
Forsker Knut Røed påpeker videre til Aftenposten at den økte sysselsettingen i Norge ikke har medført at flere med relativt sett dårligere helse også er innlemmet i arbeidslivet. ”De senere årene er det vel snarere det motsatte som har skjedd i Norge. Arbeidstagere med dårlig helse er sendt ut av arbeidslivet gjennom historisk høy tilstrømning til uføreytelser”. Det blir dermed nærliggende å anta at sammenhengen mellom økt sysselsetting og sykefravær er en ideologisk sammenheng og ikke en faktisk sammenheng. Alle de som fortsetter å hardnakket hevde at sykefraværet ikke kan løses ved å lempe noe av ansvaret over på arbeidstakerne har et forklaringsproblem.
Går sykefraværet opp, må noen betale for dette, enten det skjer via skatteseddelen eller arbeidsgiveravgiften. For å ivareta dagens velferdsnivå må en gjøre en eller flere av tre ting, man må enten satse på økte skatter og avgifter, effektivisering av de tjenestene som tilbys eller kutt i tjenestene. Personlig mener jeg det er på tide at arbeidstagerne selv tar en del av denne byrden direkte. Jeg kan ikke se at ulønnet egenmelding vil ramme de svakeste i arbeidslivet. Arbeidslivets svakeste gruppe er de kronisk syke, enten fysisk eller psykisk. De som i utgangspunktet har problemer med å holde seg i arbeid eller komme inn i arbeidslivet. De fleste av oss andre vil klare å bære en egenmelding i ny og ne, ved forkjølelse eller omgangssyke. I det lange løp har vi ikke råd til å utsette velferdsstaten for den type uthuling den nå ser ut til å gjennomgå. En uthuling som skjer på grunn av et generelt fall i moralen til dens brukere.
Det er vanlig at folk på venstresiden beskylder høyresiden for å ville uthule velferdsstaten for å berike de allerede velstående i samfunnet. Men de som virkelig uthuler velferdsstaten i dagens Norge er de som hardnakket forholder seg til velferdsstaten som om dens brukere aldri utvikler seg. Dagens nordmann er en radikalt annerledes nordmann enn 70- tallets nordmann. Vi må være villige til å gi litt igjen til den velferdsstaten som gjør at vi alle har det trygt og godt her i landet.
tirsdag 12. januar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar