Pinnsvinets eleganse

”Man kan si hva man vil, og man kan saktens holde storslagne taler om evolusjon, sivilisasjon og en haug andre ord på ”sjon”, men mennesket har ikke gjort noen særlige fremskritt siden begynnelsen: Det tror fortsatt det ikke er noen tilfeldighet at det er der, og at guder som stort sett er velvillig innstilt, våker over dets skjebne.”

”Ingenting er vanskeligere og mer urettferdig enn menneskenes virkelighet. Mennesker lever i en verden hvor det er ordene som har makt, ikke handlingene, og den ypperste form en for kompetanse er å beherske språket. Det er fryktelig, for i bunn og grunn er vi primater som er programmerte til å spise, sove, forplante oss, erobre og trygge territoriet vårt. Men de som er flinkest til å gjøre det, de mest dyriske av oss, blir alltid skjøvet i bakleksa av de andre, de som er gode til å snakke, mens de ville vært ute av stand til å forsvare hagen sin, skaffe en kanin til middag eller avle barn på korrekt vis. Mennesker lever i en verden hvor det er de svake som hersker. Det er en forferdelig hån mot vår dyriske natur, en slags perversjon, en inderlig selvmotsigelse.”

Store ord om hvor bitte, bitte små vi er. Sitert fra Muriel Barberys ”Pinnsvinets eleganse. En fantastisk og dyster bok så langt (jeg begynte på den i går). På henholdsvis side 48 og 54 i paperbackutgaven.