Strand mot Stang

Vil Arne Strands svakt begrunnede rabuleringer ingen ende ta? Det å ta et standpunkt er ikke det samme som å tilsløre, manipulere og overdrive. Man kan ha sine sympatier uten å få blod på tann av sitt eget meningshysteri.

I helgens Dagsavisen synser Strand om de interne prosessene i Oslo Høyre rundt den tiden da de var tvunget til å finne en ny ordførerkandidat etter Per Ditlev-Simonsens avgang. Om den saken skriver han: "Oslo Høyre ville opprinnelig ikke ha Fabian Stang på valglista til bystyret. Stang ble nominert etter et benkeforslag".

Noen ganger så lurer jeg på om denne kommentatoren er ved sine fulle fem. Er det Oslo Høyre som nominerer valglisten, eller er det Oslo Høyre som velger valglisten? Svaret er selvfølgelig sistnevnte. Valgkomiteen nominerer valglisten. Den riktige observasjonen ville vært at Oslo Høyres valgkomité ikke ønsket Stang på valglisten (eller eventuelt at Arne Strand ikke syns Fabian Stang var en verdig ordførerkandidat). Oslo Høyre derimot valgte å se bort fra valgkomiteens innstilling og gav Stang en plass på listen allikevel. Vedtaket i valgkomiteen var forøvrig delt med en stemme i Fabian Stangs disfavør. Det å ut fra dette hevde at Oslo Høyre opprinnelig ikke ville ha Stang på valglista viser nok engang hvor totalt på jordet Arne Strand er i sine kommentarer. Strand kommenterer ikke, han tilslører og propaganderer for sine egne åpne sosialdemokratiske sympatier. Han bør slutte å skrive under sine kommentarer som ansatt i Dagsavisen og heller skrive under som en spillmaker for Arbeiderpartiet. Det er jo det han er.

Det er dessverre nok av dem som har tatt et standpunkt og som lar det skinne igjennom i sine kommentarer, men som allikevel velger å ikke være åpne om det. Som en konsekvens av dette er de heller ikke ærlige om det. Dette er en sørgelig tilsløring og en svakhet, ikke en styrke som de ser ut til å mene selv, i den norske offentligheten og dermed også ved det norske demokratiet. Personlig skulle jeg sett flere ærlige stemmer i det norske kommentariatet. Det at man ikke nevner sine sympatier, betyr nemlig ikke at de ikke er der. Da er det er synd at en av de som virkelig er åpne velger å kaste bort stemmen sin på sludder og vås.