Obamamania

Verden er blendet av en meget dyktig, karismatisk og diplomatisk president. Hvis største foreløpig bragd er at han etterfølger George W. Bush.

I dag ble det kunngjort at Obama blir tildelt Nobels fredspris for 2009. Jeg er ikke uenig i at Barak Obama er en formidabel mann, og at han med tiden virkelig kan utgjøre en vesentlig forskjell i positiv rettning for utviklingen i verden. Men for meg virker det hele litt pinlig. Thorbjørn Jagland og komiteen går seg selv en høy gang i tidsriktig politisk korrekt obamamani. Europa er blendet av Obamas karisma etter å ha vært overlatt til seg selv i skyggenes dal under Bush.

Jeg er ingen utenrikspolitisk ekspert, jeg vet i ydmykhetens navn svært lite om utenrikspolitikk. Så dette blir selvsagt ren synsing. For meg virker det som om Europa fikk en pinelig påminnelse om hvem som var aktører og hvem som ikke var aktører under Bush regimet. Vi blir invitert inn på USAs premisser, og frosset ut på de samme premissene. For tiden er vi omfavnet i en god bamseklem av en mann som også ser det som sin oppgave å bygge broer der hvor det ikke finnes noen. En formidabel oppgave, en viktig oppgave og en oppgave jeg håper og tror han klarer å gjennomføre. Som USAs president har han i allefall possisjonen til å klare det.

På tross av dette tror jeg Europa blendes av det faktum at mannen kunne gjort omtrent hva som helst og fortsatt blitt kanonisert så lenge han kom i kjølvannet av Bush. Europa har sultet etter en verdensnasjon det går an å prate med helt siden Bush kom til roret. Dette er Europas "velkommen tilbake USA". Hvem er bedre egnet til å gi ut prisen enn Thorbjørn Jagland. Europafantast til sin hals.

Dette skal være en hederspris som noen med nødvendighet bør ha gjort seg fortjent til. Og som flere av de nominerte faktisk har gjort seg fortjent til. Obama har ikke gjort noe annet enn å være riktig mann på riktig plass. Han er tross alt presidenten av USA. Det er begrenset hvor imponert man kan tillate seg å bli når man også oppdager at mannen har makt til å endre verden. Det hele blir litt for dumt rett og slett. Hvis ikke han skulle hatt den makten hvem i huleste heita skulle hatt det da?

Nei. Han er den han er i verdensopinionen mye på grunn av at han er Bush sin etterfølger. Ingen oppstår i et vakum, hvor forgjenger og etterfølger ikke betyr noe. En stor president kan blekne i kjølvannet av en enda større president. En stor president kan blekne i ettertid hvis han er i forkant av en enda større president. En stor president kan bli større hvis han følger tidenes minst populære president.

Som Aftonbladets Staffan Heimerson uttrykker det: "Så jävla dumt".