Nazismen - drømmen om det blendahvite samfunn.

Er du anti-nazist ble du kanskje litt provosert av overskriften min. Jeg ville i hvert fall blitt provosert selv hvis jeg støtte på en slik overskrift. Men man ser heldigvis sjeldent slike trivialiseringer av nazismens bestialske sider. Det er en ideologi drevet av et grusomt hat mot en gruppe mennesker, et hat som er så stort at man har drept uskyldige mennesker bare på grunn av deres etniske og religiøse tilhørighet.

Jeg blir derfor provosert over offentlighetens langt mer trivialiserende forhold til en annen av det forrige århundrets virkelig bestialske ideologier. Kommunismen. Kommunismen er også en ideologi drevet av et hat mot en gruppe mennesker, et hat så stort at man har drept uskyldige mennesker bare på grunn av deres utdannelse, yrke eller possisjon i samfunnet.

NRK har i disse dager vist dokumentarserien med den idylliske tittelen: Kommunismen - Draumen om eit paradis.

Det kan godt hende at min reaksjon er en overdrivelse. Jeg har ikke sett dokumentaren, men det virker som om den gir et til dels ganske usminket bilde av kommunismen i Europa. Det er ikke det jeg har problemer med. Problemet mitt er at tittelen på dokumentaren videreformidler myten om at kommunismen i bunn og grunn har etisk og moralsk høyverdige mål og intensjoner, selv om noe gikk galt på veien. Dette til forskjell fra nazismen som alltid har hatt et groteskt og menneskehatende utgangspunkt.

Kommunismen er en vel så menneskehatende ideologi som nazismen. Kommunismens dyrking av det perfekte mennesket gir et forferdelig vrangbilde av hva mennesker egentlig er. Mennesker er ikke perfekte og kan og skal heller ikke tvinges til å være det. Kommunismen ser på mennesket som del av et felleskap, enten mennesket godtar det eller ikke. Menneskets liv og leven blir et middel for felleskapet.  Dermed fratar man mennesket den grunnleggende friheten og verdigheten til å kunne leve et fullverdig liv. Annerledestenkende blir i beste fall frosset ut og mistenkeliggjort, i verste fall tatt av dage. 

Kommunismen har i løpet av 1900-tallet drept langt flere uskyldige mennesker enn nazismen rakk. Det er ikke noe paradisisk over dette. Troen på det perfekte mennesket i samspill med det perfekte samfunn er en utopi, en utopi som satt ut i livet fort viser seg å utvikle seg til en bestialsk dystopi. Når vil man begynne å snakke om kommunismen som det den egentlig er?