Angrep fra venstresiden

I sin kommentar ”Vannglass i storm” beskylder Hege Ulstein tre partier på høyresiden for å angripe regjeringen fra venstresiden. Hun nevner følgende angrep:

•FrP etterlyste en friskere satsning på likelønn.
•KrF inviterte til en nasjonal dugnad mot fattigdom og kalte regjeringens barneverns- og ruspolitikk for ”gjennomkommersialisert” og et utslag av ”markedstenkning”.
•Venstres Trine Skei Grande kalte asylinnstramningene for smålige.

Jeg er ikke i tvil om at Hege Ulstein og resten av Dagsavisen som jo tilhører venstresiden gjerne vil ha eierskap til saker som befolkningen anser som positive saker å kjempe for. Men fakta er at verken likelønn, fattigdomsbekjempelse, en god barneverns- og ruspolitikk eller en human innvandringspolitikk er venstresidepolitikk.

Jeg kan med Hege Ulstens logikk like gjerne påstå at dette er angrep fra høyresiden mot regjeringen. Da alle de nevnte tiltakene er klare liberale tiltak og liberalismen plasserer seg på sentrum-høyresiden i det norske politiske landskapet.

Dette er selvsagt bare ren retorikk. Men retorikk betyr noe når en ser at saker som fokuserer på de direkte menneskelige hensyn man er nødt til å ta i et samfunn konsekvent blir tillagt eierskap på venstresiden i norsk politikk. De samme sakene blir gjerne sett på som positive saker som appellerer til følelsene i befolkningen.

Opposisjonen har slaktet regjeringens satsning på fattigdomsbekjempelse lenge. Det har den selvsagt gjort fra høyresiden i norsk politikk. Fattigdomsbekjempelse er en god borgerlig dyd og en liberal plikt.