Takk til Monsen og LLH for en frisk debatt

Det er flere debatter i den siste tiden hvor folk bruker krenkelser mot en selv og egen person som argument mot andre folks meninger. Vi så det i Hijab debatten, vi så det i blasfemisaken og vi ser det nå i Fritt Ord-saken. Følelser får oss til å reagere med sinne, frustrasjon, raseri og urimelighet.

– I ytterste konsekvens kan Nina Karin Monsen og Fritt Ord med dette være med på å ta liv. Det kan være greit for oss som er voksne og herdet, men hvordan virker disse ordene på en 14-åring i Sogn og Fjordane? Hvorfor skal vi forhindre mobbing på skolen, men hedre mobbing i det offentlige rom, undrer Arnfinn Nordbø i Dagsavisen.


- Du tar liv ved å gi Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Sier Guri Sibeko til Francis Sejersted etter en debatt i Redaksjon EN, skal vi tro Dagbladet. Det å beskylde noen for å ta liv ved å forsvare det offentlige meningsmangfoldet er for meg en krenkelse langt verre enn å mene at naturens biologiske forutsetninger for familieliv er mer verdt enn menneskenes kulturelle konstruksjon av familielivet. Slike holdninger til andre folks meninger er en nyansering av den totalitære statens begrunnelser for å gripe inn i menneskers privatliv og ytringsfrihet. Den totalitære staten forsvarer barn, voksne, samfunnets lovlydige borgere mot meningen til borgere som i statens øyne bygger ned befolkningens moral. Er det slike krefter Nordbø og Sibeko ønsker å assosieres med?

I manges øyne er jeg født og oppvokst i synd. Hvis en skal tro Harald Sødal i KrF har min mor levd i hor, siden hun har barn utenfor ekteskap. KrFere har også på sitt landsmøte vært ute og filosofert kollektivt om homofilt samliv og homofile ekteskap. Hvor er demonstrasjonene og oppropene mot at et etablert politisk parti går til angrep på homofile verdier?

Jo, de kommer i form av kritikker, kommentarer og debatter i media. Slik som man i ytringsfrihetens navn skal ta uenigheter. Aftenposten skriver i sin leder i dag at;

Vi er uenig med prismottageren i mye. Men vi erkjenner selvsagt det faktum at hun i flere tiår har stimulert vesentlige diskusjoner, enten det gjelder feminismekritikk, familiepolitikk eller velferdsstatens kritikkverdige skjevheter. Ofte ubehagelige i innhold, like ofte spissformulerte i form. Noen oppfatter hennes utsagn som krenkende og sårende. Det skjønner vi godt, men slikt er ikke til å unngå i et mangfoldig samfunn.

For meg er dette en selvfølge. Jeg vil ønske LLH lykke til med demonstrasjonen, engasjement er viktig. Jeg vil også gratulerer Nina Karin Monsen med Fritt Ord prisen. Hun har i løpet av de siste ukene løftet en debatt om viktige standpunkter og fått meg til å tenke både to og tre ganger gjennom mine egne standpunkter. Selv om visse temaer er belagt med en rekke tabuer i offentligheten er det en frihet og en styrke i at man anerkjenner alles rett til en mening. Og at denne meningens rolle i debatten gis en verdi i seg selv.

Fritt Ord prisen er ikke en pris for meningsinnhold, men en pris for å tilføye debatten noe av verdi. Monsen tilfører engasjement, forargelse og sinne, men først og fremst og viktigst av alt tilfører hun en temperert og levende debatt.