"Folkets" fanatikere

Hans Petter Sjøli har i helgens Klassekampen en kommentar om SOS Rasisme under overskriften: ”Hvorfor ikke bruke det egentlige navnet? - SOS Tjen folket.” (Wikipedia-artikkelen som jeg her lenker til skriver også at Tjen Folket har infiltrert SOS Rasisme).

Jeg vet ikke om Sjøli har noe uoppgjort med Tjen Folket eller om det kun er en analyse fra en som ser en ellers så viktig organisasjon råtne på rot som konsekvens av et knippe kommunistiske fanatikere. Kommunister kan ikke få nok pepper spør du meg. Fanatikere som verdsetter kollektivet mer enn enkeltmennesket og som historisk sett ikke har vært fremmed for massedrap for å sikre statens ve og vel, har ingen respekt hos meg. Og det er synd at en ellers så viktig organisasjon med stor appell hos ungdommen har blitt kuppet av kommunister.

Lederen i SOS Rasisme sier til Klassekampen at kampen mot rasisme tas ”der hvor folk møtes”. Men hvem er folk? Det er klart at hver og en av oss har et ansvar for å slå ned på hverdagsrasisme. Men forventer virkelig SOS Rasisme som en seriøs organisasjon å omvende David Irving eller nazistene i Vigrid? Og hvis ikke, hvorfor går de til frontalangrep på akkurat disse personene? Klassekampen kan melde at en av tre muslimer i Europa føler seg diskriminert. Hva er det da de egentlig forventer å oppnå mens de fotfølger David Irving?

Elvis Nwosu sier noe til Klassekampen som jeg tror han har helt rett i: -De er mest interessert i å rykke ut og holde demonstrasjoner. Det er ingen vits i å demonstrerer for demonstrasjonenes skyld.

Dette er klassisk aksjonsideologi fra venstresiden. De har enten litt for stor tro på demonstrasjoner, eller så har de et romantisk forhold til demonstrering i seg selv. Det er en tro på demonstrasjonen som noe folkelig, noe inkluderende, aksjonismen som en form for mobilisering av gutta på gølva. Noe motstrøms, noe som er bra. Noe som effektivt i overført fortsand mobiliserer mot det konforme (og borgerlige) storsamfunnet. Kommunismen er på folkets side, mot de undertrykkende kreftene i samfunnet. Noe som selvsagt er det reneste tøv. Kommunismen er en grotesk ideologi. Blottet for medmenneskelighet og empati. Og det er et vel av måter å påvirke samfunnet på som ikke inkluderer kompromissløs agitasjon.

Jeg tror venstreradikale burde gå inn i seg selv. Den type kompromissløshet de forfekter virker fremmedgjørende på store deler av befolkningen.