Thomas - Kinsereren

Det følgende er etter min mening irrelevant og altfor personlig informasjon. Men det sier vel noe om meg og hvem jeg er allikevel. Kanskje mer enn jeg er villig til å innrømme.

Pappa er fra Hong Kong, ifølge halvsøstrene mine er han opprinnelig fra Shanghai, men rømte som gatebarn til Hong Kong som bitteliten, der han ble plukket opp av farfar og innlemmet i en liten familie på fire. Farmor, farfar, tante og pappa. Pappa er altså adoptert. Farfar flyttet til Norge etter at farmor døde, pappa ble med på lasset. Tante var voksen og hadde allerede barn. Pappa var et sted mellom 17 og 19.

Inntil sist helg hadde jeg en helt annen versjon av pappas liv og opprinnelse. Flyttehistorien er stort sett den samme. Jeg har helt siden jeg var liten trodd at pappa er fra Hong Kong, der vokste han opp på fastlandet i de fattigste delene av Kowloon. Jeg har et vagt minne om et familiebilde han hadde hjemme hos sin nye familie, med halvsøstrene mine, han flyttet ut fra dem når de var to og fire, så jeg må ha vært mellom 6 og 10 år. Det bilde forklarte pappa meg, var bilde av ham og søsknene hans. Han hadde åtte eldre søsken, men siden han var den eneste som ikke var voksen når faren hans flyttet til Norge, ble han ikke igjen i Hong Kong. Dette er en av de meget få gangene jeg har snakket med pappa om hans familiebakgrunn.

Fakta er vel at ingen vet sikkert, utenom pappa, hva han opplevde i oppveksten. Hvor han er fra, hvem han er og hvordan han kom til Norge. Han møtte mamma når hun var 15 og han var ca. 20, etter det så vet jeg sånn ca. hvordan historien går. Jeg ploppet ut fem år senere, og ting gikk skeis. Siden det har vi bare hatt sporadisk kontakt, noen perioder oftere enn andre. Det lengste oppholdet i kontakten var vel fra jeg var baby til jeg var rundt 6 år. Da hadde pappa fått seg ny kone, hun som senere ble mor til mine to halvsøstre.

Jeg har aldri lurt så mye på opprinnelsen til pappa, hvor han kommer fra og hva som preger han som person. Når jeg var liten forstod jeg ikke rekkevidden av det og nå som jeg er voksen har han preget meg så lite at jeg ikke helt klarer å føle at det er viktig for meg og hvem jeg er. Jeg pleier å forklare det med at man ikke kan savne det man aldri har hatt. Jeg har aldri hatt en far som er tilstedeværende, bare en flyktig karakter som har vandret inn og ut av livet mitt, uten å sette så mange spor etter seg. Søsknene mine, mamma og min familie på morssiden har liksom alltid vært der, delt av seg selv og brydd seg om meg.

Jeg forsøker ikke å si at pappa ikke bryr seg, det tror jeg han gjør, han har bare ikke tatt del i livet mitt. Men det hindrer meg ikke i å ikke ville finne ut mer om ham, og hans bakgrunn. Poenget mitt er vel heller den at det er hans bakgrunn jeg søker, ikke min. For meg blir det vel omtrent den samme opplevelsen bak å finne ut mer om Hong Kong, Shanghai og Kina som enhver annen nordmann. Jeg har en interesse, som jeg undersøker nærmere.