Hvorfor blogger akkurat jeg?

I boken ”Gode fagtekster” skriver Jo Bech-Karlsen at skriving kan brukes som en kilde til selverkjennelse og selvrefleksjon. Skriving gir meg en mulighet til å se meg selv utenifra. ”Skrivingen byr på en mulighet for å skape avstand til seg selv. Uten bevisst arbeid med språk blir ordene altfor velkjente og nære, fordi de jo er skapt av vår individuelle erfaring” (på side 105).

Noen jeg kjenner har ymtet frempå at jeg blogger ut av et eksponeringsbehov. Nå skal det sies at denne bloggen etter et halvt år kun har 2 følgere. Den andre følgeren dukket nylig opp ut av intet på verdensveven. Jeg kan tenke på en rekke andre eksponeringsformer som er langt mer effektive enn en blogg som følges av to mennesker. Hadde jeg hatt et større eksponeringsbehov hadde jeg vært typen til å brette meg ut for allverden i et eller annet hjernedødt realityshow. I tenårene deltok jeg i både tåpelige sjekkeshow, ungdomsprogrammer og andre uopplysningsprogrammer stort sett fordi jeg trodde det var viktig og riktig, men jeg tror innerst inne at en del av det og var en trang til å sees av mange.

Det kan godt være at en eller annen eksponeringsbehov har en del av forklaringen bak bloggen min. Men jeg tror eksponeringsbehovet henger mer sammen med arrogansen i troen på at det jeg skriver er relevant og interessant for andre, og motet til å faktisk tørre å publisere mine til tider ureflekterte tanker. Men jeg vil nok stå ved mitt, at hovedtanken bak denne bloggen er skrivetrening.

I mitt hode er skriving som all annen virksomhet. Skriveferdighetene ruster hvis de ikke brukes jevnlig, og de blir ikke noe bedre hvis de ikke trenes opp. Og jeg ønsker å bli bedre til å skrive. Jeg kunne selvsagt gjort dette på privaten, helt for meg selv. I en dagbok eller noe lignende. Men hvis en ikke deler tankene med noen, så er det ikke like mye som står på spill. Og dermed skriver man med litt andre fortegn enn man ville gjort hvis skrivingen var påtenkt offentlig formidling.

Åja, også liker jeg å blåse ut mine meninger om løst og fast. Det skal jo heller ikke feies under teppe. Men skrivetrening høres liksom litt fjongere ut;-)