Fritt ord provoserer

Motstand gjør sterk! Det frie ordet skal provosere!

I går ble det klart at Fritt Ord tildeler årets Fritt Ord pris til Nina Karin Monsen.

Prisen tildeles Monsen på bakgrunn av hennes "gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt". Videre skriver Fritt Ord at:

"I hennes siste bok Kampen om ekteskapet og barnet, som ble utgitt i mars 2009, går Nina Karin Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv ”likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: ”Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.

Nina Karin Monsen begynte tidlig å tematisere kvinners livsvilkår og familiens stilling. Hun er en banebrytende feminist som har gått sin egen vei. Hun var med på å etablere nyfeministene i 1970, som vektla behovet for selvbestemt abort, likestilling og likeverd. I 1975 ble hennes første bok om feministisk filosofi publisert: Det kvinnelige menneske. Hun kritiserte senere kvinnebevegelsen innenfra for å bli dogmatisk, noe som blant annet kom til uttrykk i boken Jomfru, mor eller menneske? fra 1984."

Selv sier hun til Aftenposten i dag at:

"Vi lever i et sensurklima. De som bestemmer er radikalliberalerne på venstresiden, som skal ha likebehandling av likt og ulikt og aldri gå i dybden på moralske problemstillinger. Norsk debatt er skremmende i den forstand at man ikke kan ta opp moralske problemstillinger uten å bli fordømt."

Dette er en provoserende tildeling fra Fritt Ord og jeg er sikker på at mange, spesielt homofile har vanskeligheter med å svelge tildelingen av en som så åpent og relativt dogmatisk har kjempet med nebb og klør mot en ekteskapslov som homofile anser som et naturlig skritt i rettning av et likestilt samfunn.


- Gjennom utallige artikler i BT har Nina Karin Monsen markert seg som en sterk forkjemper mot den nye ekteskapsloven og kunstig befruktning for lesbiske. Hun har innført begrep som "designbarn", og spredd negativ propaganda de siste årene, sier lederen i LLH Bergen Torill Frøise i en pressemelding.

Jeg vet ikke hva Frøise legger i negativ propaganda, men det må være lov til å mene at den eneste ideelle og naturlige familien er en familie bestående av mor, far og barn. Uten at dette skal karakteriseres som propaganda. Det er mange med Monsen som er kritiske til all form for kunstig befruktning. Og det er ikke til å skyve under en stol at homofile par gjerne må finne andre måter enn den rent naturlige for å få barn.

Personlig er jeg oppvokst med en alenemamma, jeg har aldri følt at livet har vært noe mindre verdt selv om jeg ikke er vokst opp i en A4 familie. Mamma har hatt mer enn nok kjærlighet å gi. Monsens syn på familien er etter min mening både fordummende, begrensende og nedverdigende. Grensene for familiene bør settes av familiene selv, ikke av samfunnet eller kristenfundamentalister som Monsen.

Men jeg er allikevel personlig imponert over Fritt Ord denne gangen. Sist gang de var på banen med provokasjoner var de mindre imponerende. Da de truet med å trekke støtten til Litteraturfestivalen for at de hadde invitert Holocaust-fornekteren David Irving til festivalen. Den saken resulterte i at Irvings invitasjon ble trukket tilbake av styret i Litteraturfestivalen, etter massivt press fra blant annet Fritt Ord. Dette var et sørgelig kapittel i Fritt Ords historie. For hva er vitsen med Fritt Ord om de ikke støtter opp om dissidentene. Uansett hvor hårreisende dissidentenes meninger er?

Jeg er lite imponert over Monsens "moralfilosofiske" ressonnementer, samtidig som jeg ærlig skal innrømme at jeg bare har lest hennes innlegg og uttalelser i media, ikke bøkene hennes. Og ikke kommer jeg til å gjøre det heller, livet er rett og slett for kort til at jeg gidder kaste bort tiden min på akkurat det.

Men jeg er glad for at folk som henne også ytrer seg i offentligheten. Slik at jeg og mange med meg kan la oss provosere. Jeg lot meg også provosere da Usman Rana vant kronikk-konkurransen i Aftenposten med kronikken "Den sekulære ekstremismen" og over natten gav en ny generasjon religiøse mørkemenn et fjes i media.

Men hva sier det om oss som åpent og fritt samfunn hvis vi ikke lar de religiøse stemmene slippe til med mindre de mener det samme som den sekulære offentligheten? Fritt Ord skal ikke tildele en pris på basis av homokamp eller prisen for den best likte debattanten, eller den som klarer å lire av seg mest konsensusbabbel på kortest mulig tid. Det er ikke meningen at alle skal være enige i det som sies. Da hadde ikke det frie ord hatt noen relevans.

Jeg lar meg gledelig provosere av Monsen, hun gir meg en giv til å finne de relevante motargumenter. Uten sånne som henne hadde ikke folk latt seg provosere til å yte motstand. Uten sånne som henne hadde ikke det frie ordet vært like fritt.

Gratulerer med Fritt Ord prisen 2009, Nina Karin Monsen.