Usman Rana - en ung mørkemann

Profilerte norske muslimer tar ikke avstand fra den delen av Islam som ikke aksepterer homofili skriver den 4. utgaven (05-18. mars) av den flerkulturelle avisen Utrop. Dessverre er det nok en lang vei igjen å gå for å øke toleranse for homofili i Islam. Selv blant muslimer i vesten. Akkurat når homofile har kjempet tilbake busslass på busslass med kristenfundamentalister fra sørlandet, og seiersrusen etter den liberale ekteskapsloven har lagt seg dukker den religiøse konservatismen atter en gang opp.

Unge Mohammad Usman Rana er mest ekstrem og konservativ i sine uttalelser. Han sier at; ”Islam og homfili praksis er ikke forenelig.” Og på svar på om han tar avstand fra homofil dødsstraff svarer han lite betryggende; ”Jeg er vestlig muslim og sverger til vestlig Islam. Jeg vil derfor si at dødsstraff ikke har noen plass genrelt sett,” Rana har tidligere vært uklar på hva han mener om praksisen i religiøse diktaturer som Iran, hvor homofili kan medføre dødsstraff. Dette svaret virker ikke betryggende i så henseende. Det vitner om en iskald konservatisme som jeg vil hevde er bevisst tvetydig i forhold til vestlig og østlig praksis. Det er ikke å strekke strikken for langt å tvile på om han faktisk er prinsipielt imot dødsstraff mot homofile eller om han mener det er synd som religionen er dødelig imot og at selv om han personlig tar avstand fra det, så underkaster han seg religionens krav om dødsstraff i områder hvor religionen styrer.

Dette svarte han til studentavisen Universitas når han satt som leder av Muslimsk studentsamfund: - Jeg tar personlig avstand fra dødsstraff mot homofile, men vil ikke begi meg inn på diskusjoner om hva andre land gjør. Jeg er heller ikke teolog eller islamsk lærd. Jeg er norsk borger og forholder meg til norsk lov.

Dette vitner bare om at religiøse mørkemenn kommer i alle aldre. Det er bare synd at når man har klart å kjempe ned mesteparten av den kristne fundamentalismen her hjemme så dukker en ny fundamentalisme opp. Men vi må ta kampen. Ikke med FrPsk grums, men med gode og prinsipielle motargumenter.

Jeg mener at noen av de viktigste argumentene mot dette er trosfrihet og individuell frihet. Man skal kunne tro på hva en vil, uavhengig av hvor man er hen i verden. Det er denne troen som lar ekstremister som Rana leve og ytre seg fritt her. Men den samme friheten må åpne for at folk kan la være å tro. Og lar man være å tro, må en samtidig kunne velge å la vær å følge guds påbud. Gud eksisterer nemlig ikke. Så enkelt er det for en ikke troende.

Det er også viktig for en liberaler å påpeke at individuell frihet handler om friheten til å utfolde seg som menneske, din rett som religiøst menneske stopper ved min rett til å personlig være fri for religiøse påbud. Derfor er det prinsipielt problematisk å skulle innføre religiøse straffer på handlinger som kun omhandler samtykkende individer.

Jeg lurer alltid på hvorfor dypt religiøse mennesker ofte har slik hastverk med å dømme? Hvis det de tror på er riktig, så vil alle vi som bryter med guds påbud få vår straff i det hinsidige. Hvorfor dette menneskelige behovet for å påføre oss denne straffen så fort som mulig? Er det ikke gud som skal dømme?

Jeg vet særdeles lite om religiøse påbud i Islam og Kristendom. Men det bryr meg heller ikke. Jeg tror ikke på noen gud og hvis gud er så allmektig bør han kunne ordne opp selv.