Også Høyre trenger en ledestjerne!

I Nationen i dag legger Torbjørn Røe Isaksen frem noen tanker om integreringspolitikk. ”Å stille krav er rett og slett å bry seg”, skriver Norges kanskje mest fremadstormende telemarking om dagen.

For en tid siden så var det en eller annen innom jobb som glemte pennen sin. Den pennen har endt hos meg. Det er en mørkeblå og sølvgrå høyrepenn. Så her sitter jeg altså og leser Torbjørns kommentar og streker under det jeg vil ha med i bloggen min med en høyrepenn.

”De aller, aller fleste forstår ganske intuitivt at det å stille krav er noe godt. Krav er det samme som forventninger, og de impliserer at man faktisk tror at vedkommede har en sjanse til å gjøre noe, oppnå noe, få til noe”. Han sidestiller det med å ikke stille krav med noe umenneskelig, nettopp fordi det å være menneske er å stille til ansvar for eget liv. Krav og ansvar går hånd i hånd, ansvar går hånd i hånd med verdighet. Verdighet er en av de aller mest vesentlige følelsene vi kan ha som mennesker. Uten verdighet faller vi fort utenfor samfunnets rammer.

Noen ganger så føles det så rett så rett med Høyre. Men så minnes jeg på hvorfor jeg er venstremann når de kommer med reaksjonære politikere som Inge Lønning, lettvinte løsninger med vekterpoliti og et klart standpunkt for foreldede vurderingsformer i skoleverket.

Ideologisk finner jeg ofte fellesnevnere med folk fra Høyre, men i praksis syns jeg som oftest Venstre har de beste praktiske løsningene for et liberalt samfunn.