God? Please fill in the blanks.

Inge Lønning syns det er lettere å tro, enn å la være. Til Vårt Land lørdag 7. mars sier han følgende;

- De som pretenderer å klare seg med fornuften alene, bruker ikke fornuften på alvor. Fornuften kjenner sin egen begrensing. Men om jeg er erkjenner at jeg ikke kommer lenger med fornuften, betyr ikke det at det ikke finnes mer. Om du ikke tror på gud, må du retusjere virkeligheten. De fleste ikke-religiøse livstolkninger er nødt til å enten fornekte det gode, eller nekte å ta det onde på alvor.

Jeg vet altså ikke hvor jeg skal starte. Det er så mange kortslutninger i dette resonnementet at jeg nesten mister troen på rektorembedet ved Universitetet i Oslo (godeste hr. Lønning har vært rektor ved UiO). For det første så er det ikke nødvendigvis slik at ikke-troende tror alt lar seg forklare ved hjelp av fornuften. Jeg tror ikke på noe som helst annet enn livet selv og det er mye mellom himmel og jord jeg ikke forstår og ikke har noen illusjoner om at jeg kommer til å forstå (selv om det nok finnes dem som kjenner meg godt som vil protestere og hevde at jeg faktisk tror jeg forstår alt. Men det sier mer om min manglende selvinnsikt enn om det å ikke tro). Og dermed følger det at det er mye mellom himmel og jord jeg ikke kan forklare. Jeg har ingen illusjoner om at alt i det heletatt lar seg forklare. Som ikke-troende klarer jeg fint å slå meg til ro med dette.

Jeg trenger ikke dikte opp en overnaturlig guddom for å fylle inn gapene for alt det fornuften ikke omfatter. Som en slags allmektig sparkel som vips og før du vet ordet av det har fylt igjen alle kunnskapshull fornuften selv ikke klarer å fylle. Det er de gudetro som retusjerer virkeligheten. Man klarer ikke forholde seg til at meningen med livet er livet selv, og ikke alt som skal skje etter man er død og begravet. Jeg fornekter verken det gode eller det onde. Jeg bare erkjenner at det er høyst menneskelige egenskaper, drevet av menneskers vilje og tankekraft. Vi fristes av oss selv og verden utenfor, vi fristes ikke av en djevel som lurer bak hjørnet i en evig kamp om hegemoniet mot den allmektige og guddommelige sparkel.

Og er det noe en ikke forstår så er det sannsynligvis fordi man ikke er smart nok til å forstå det. Da er det i overkant arrogant å erkjenne at: Nei, jeg er mer enn smart nok, men dette er et gap vi fyller med den guddommelige sparkel. Og altså lar det seg ikke forstå.

God? If you’re out there. Please, fill in the blanks..