Hijab meg her og hijab meg der. Stå på jenter!

Hijab-debatten har avsporet, dette er et spørsmål om religionsfrihet vs. nøytralite uniformer. Begge deler er en viktig del av det offentlig Norge. Mange ser ikke ut til å kunne ta opp Hijab-debatten uten å dogmatisk fremheve dens iboende kvinneundertrykkende funksjoner. Men i offentligheten i Norge i dag bør vi kunne gå ut i fra at sterke kvinner, som målbærer sin egen personlige hijab-kamp taler på egne vegne, ut fra eget ståsted og egne valg. Med mindre man faktisk tror at kvinner som ønsker å gjøre karriere i samfunnet (det er blant annet ganske mange ambisiøse jenter ved universitetene som velger å bruke hijab)er så forbanna undertrykkede hele tiden.

Jeg har fulgt litt med i hijab debatten den siste tiden. Det er jo strengt tatt ikke til å unngå. Jeg har alltid latt meg fasinere av møter mellom religionens tradisjonsbundenhet, og pålegg og samfunnets dynamiske og konstante utvikling. Så selvsagt er jeg også fasinert av spørsmålene rundt religiøse hodeplagg i offentligheten. I VG i dag uttaler SVs Olav Gunnar Ballo; ”Fordi kvinner undertrykkes, så skal altså vi i Norge sørge for at de kan undertrykkes også når de går i uniform. For hvis ikke får de ikke lov av sine ektemenn til å bli politi." Og viser nok en gang det ekstremistiske forholdet vi får til kvinneundertrykking når det gjelder kulturers kollektive undertrykking av enkeltindivider. Det er godt vi har hvite middelaldrene nordmenn til å beskytte oss mot alskens rask det virker som de ikke har peiling på. Sånn at de det gjelder slipper å ta stilling selv.

Det er faktisk slik at en del faktorer peker på at mange av kvinnene som velger å bære Hijab, gjør det som et eget religiøst valg. De kvinnene som eventuelt tvinges til å bruke Hijab er neppe de kvinnene som søker seg til politiet i utgangspunktet. Mitt synspunkt er uansett at det ikke er noe kvinnefrigjørende å frata kvinnene valgmuligheten til å leve et tradisjonelt og i mange øynes kvinneundertrykkende felleskap/samliv. Å velge å underkaste seg mannen er et valg frie kvinner må få lov til å ta. Her setter man selvfølgelig en grense ved tvang og vold, alle kvinner må få lov til å bryte med dette valget når de måtte ønske det.

På forskning.no kan vi lese at religionsforsker Berit Thorbjørnsrud forteller at;

- Et økende antall unge norske kvinner begynner med hijab selv om deres mødre kanskje aldri har dekket til hodet. Vi vet at mange kanskje selv er den eneste kvinnen i familien med hijab, at en del foreldre er i mot at barna deres går med hijab, og vi vet at mange betaler en høy pris for bruk av hijab i form av blikk, erting, skjellsord eller at de får sparken på jobben, sier Thorbjørnsrud.

- Hijab-debatten handler om fritt valg, men det er vanskelig å definere for hvem og når det er snakk om fritt valg, og hvem som skal avgjøre hva fritt valg er i forhold til hijab. Hun forteller også at vi vet at mange er stolte over å bære hijab, og vi vet at mange er sterkt i mot både påbud og forbud når det gjelder hijab.


I Aftenposten målbæres en del nøytrale kommentarer til hijab saken. En muslimsk politikvinne uttaler; ”Bruker du hijab har du tatt et klart standpunkt til religionen.” Men hun fremhever allikevel at hun vil at ”alle skal ha samme uniform”. Hun bruker ikke hijab selv, verken til jobb eller på fritiden. Hun presiserer altså at hun er imot hijab som en del av uniformen, ut fra ønsket om nøytralitet. Aftenposten velger å bruke krigstypene "Kravet om hijab ødelegger for oss" på saken. Denne uttalelsen kommer på bakgrunn av at hun påpeker at det har vært en prosess å bli akseptert som minoritetskvinne i det konservative norske politi, og at denne debatten er opprivende for den kampen hun føler hun har kjempet. En mer passende overskrift kunne kanskje vært; "Den reaksjonære norske politistyrken." Eller noe lignende?

London kan skimte med "Bare gode erfaringer". I Storbritannia, hvor muslimske kvinner har lov til å bruke hijab, sier de at det er snakk om få personer. ”Religiøse grupper står fritt til å bruke klær eller hodeplagg i tråd med egen tro og overbevisning.” Dette speiler Storbritannia som et flerkulturelt samfunn, og skaper tillit og respekt.

I turbulensen rundt tillatelse av Hijab som en del av politiuniformen verserer det en rekke motforestillinger og fordommer mot Hijab. En utstrakt fordom er at Hijab er et resultat av tvang og kvinneundertrykking. En rapport fra i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), utført av Institutt for samfunnsforskning viser at ungdom i Norge selv hevder at; "skolen har en forståelse av at det er foreldre som presser igjennom hijab-bruk, krav om å få fri fra svømmeundervisning eller om separat svømmeundervisning. Ungdommene selv beskriver derimot dette som valg de i hovedsak selv tar og er stolte av. " (Side 72 i rapporten)

Det kan dermed se ut som om Hijab tvangen, i allefall hos ungdom i Norge i dag, er sterkt overdrevet. Det ser derimot ut til at denne bruken av kulturell identifisering er forbundet med en stolthet over egen tradisjon. Dette gjenspeiler seg vil jeg hevde i mediebildet i dag også. Det er ikke nødvendigvis undertrykkende og kuede kvinner som tar opp kampen for tillatelse av hijabbruk i politiet. Dette er målbevisst og stolt ungdom som vil noe med livet sitt, uten at de føler at det er rettferdig at de ikke kan følge sine egne mål og drømmer uten å gå på akkord med egne verdier.

Jeg er på ingen måte religiøs selv, og har ikke så mye forståelse for religioner som sådan. Og enda mindre forståelse for folk som underkaster seg en religion som helt klart undertrykker selvet. For eksempel. Kristne homofile som velger å leve heterofilt, eller muslimske kvinner som velger å bruke et symbol på kvinnens underkastelse. Som jeg mener Hijaben er. Enten den er gudspålagt eller ikke. Men friheten til å velge religion og egne overlegne bør være så absolutt som mulig. Det er ikke kvinneundertrykkende å tillate at kvinner selv plasserer seg i en underlegen rolle i forhold til mannen. Det er kvinneundertrykkende å umyndiggjøre kvinner i det ringe land, og påstå at deres valg er et resultat av kulturell tvang. De er voksne kvinner og bør få ta egne valg.

Så over til Hijab i politiet, det mener jeg ikke så mye om. Jeg er prinsipielt imot bruk av religiøse symboler i offentlige stillinger. Men vi har ingen streng sekulær linje i det offentlige Norge. Derfor bør Hijab tillates, på lik linje med andre nødvendige religiøse plagg. Intill vi får en klarere sekularisert offentlighet.

Rapporten ligger ute på IMDis hjemmesider;
IMDi-rapport 10-2008
Ungdom med innvandrerbakgrunn.
Verdier, normdannelse og livsvalg
- en kunnskapsstatus